Kjopenstjerne.no Blog

Stjernebildet Tyren finnes på begge sider av solens elliptiske bane, noe som således gjør det til et av de 12 astrologiske stjernetegn. Dette stjernebildet sees på vinterhimmelen spesielt rundt desember og januar, og er oppsiktsvekkende enkelt å observere pga. den gjenkjennelige naturen til mange av dets vakre stjerner.
 
Form og posisjon:
Taurus dukker opp på himmelen, formet som en tyr og kan finnes nordøst for den prominente stjernetåken Orion. Blant sine mest merkbare trekk er de "V"-formede stjerneformasjonene kjent som Hyadene, som utgjør oksens hode. The øye av Tyren er demarcated by the reddish glow til stjernen Aldebaran. Toppen av oksens horn representeres av stjernen Elnath, den neste skarpeste stjernen i stjernebildet Tyren, som du finner i en østlig retning fra Hyadene. Til sist, den relativt unge stjernegruppen kjent som Pleiadene finner du nær Elnath.
 
Rektascensjon: 18t 40m til 20t 35m
Deklinasjon: -2 til +31°
 
Skarpeste stjerne: Aldebaran
 
Mytologi:
I gresk mytologi var gudenes konge Zevs betatt av den vakre Europa. Zevs besluttet at han ønsket å forføre Europa, så han poserte som en stor hvit tyr. Mens Europa plukket blomster kom hun over denne imponerende tyren og satte seg på dens rygg og started å kjærtegne den. Hun ble så opptatt med denne aktiviteten at hun ikke merket han beveget seg. De svømte bort, for til sist å ankomme øya Kreta. Når de ankom Kreta avslørte Zevs at han var guden Zevs, hvorpå han gjorde Europa til kretas dronning. Til minne om hans forvandling til en tyr laget Zevs "Taurus", stjernebildet Tyren.
 
Astrologisk betydning: Tyrer er styrt av jordas element, som gjør de til praktiske personer. Tyrer, lik Zevs gudenes konge, er sterkt lidenskaplige og romantiske av karakter. Lykke for tyrer kommer med tiden, ved tålmodig å bygge opp et vellykket liv for seg selv og deres familier.
 
Beste årstid for observasjon: Vinter
 
Nærliggende stjernebilder: Kusken, Persevs, Væren, Hvalen, Floden, Orion, Tvillingene

Selv om Gaupen er et ubestemmelig, så vidt synlig stjernebilde, ikke synlig fra jorda, har det veldig skarpe stjerner. Det ble introdusert av den polske astronomen Johannes Hevelius i det 17. Århundre. Mellom Kusken og Store Bjørn var det et stort område "uten" noe. Her fant og laget Hevelius et nytt stjernebilde som han kalte for "Lynx", latin for Gaupe, angivelig fordi man må ha syn som en gaupe for å se det.
 
Form og posisjon:
Gaupen finnes mellom stjernebildene "Store Bjørn" og the "Bjørnevokteren" på den nordlige stjernehimmelen. Det er et lite synlig, men heller stort stjernebilde. Stjernebildet Gaupen er som en kjede med klare og svake stjerner i et himmelområde med veldig få andre stjerner rundt. Gaupen er grunnet sine svake stjerner lettest synlig på mørke netter. Med unntak av Alpha Lyncis er alle stjernene svakere enn størrelse 4
 
Rektascensjon: 6t 16m til 9t 42m
Deklinasjon: +32 til +61 grader
 
Skarpeste stjerne: Alpha Lyncis
 
Mytologi:
Siden dette stjernebildet ikke var listet av Johannes Hevelius i himmelatlaset før 1690, er det ikke noe gresk mytologi om Gaupen. Hevelius skrev derimot i sin bok "Prodromus astronomiae" at kun de med syn som en gaupe kan se det. Boken var forøvrig et uferdig stykke arbeide som ble utgitt av hans kone noen år etter hans død. Det er dog en person i mytologien som kan linkes til stjernebildet, Lynceus, som seilte sammen med Jason og Argonautene. Det ble sagt at han hadde verdens beste syn, og til og med kunne se ting under bakken.
 
Beste årstid for observasjon: Hele året
 
Nærliggende stjernebilder: Store Bjørn, Giraffen, Kusken, Tvillingene, Krepsen, Løven, Den lille løve

Stjernebildet "Den lille løve" er ikke et av de klassiske, eldgamle stjernebilder. Derfor har det ingen mytologisk bakgrunn på seg. Stjernebildet fikk sitt navn i 1930 og var en minneverdig feil, som har blitt tatt vare på frem til i dag. Når greske bokstaver ble tilordnet stjernene la ikke astronomen Francis Baily merke til at ingen alfabokstav var tildelt "Den lille løve". Han oppga en av de skarpere stjernene utilsiktet med bokstaven beta, som til denne dag fortsatt er tilfelle.
 
Form og posisjon:
Stjernebildet "Den lille løve" ligger mellom stjernebildene "Løven" og "Store Bjørn" på nordhimmelen. Stjernebildet "Den lille løve" har mange dobbeltstjerner, slik som 40 Leo Minoris og 11 Leo Minoris. Verd å merke seg er også "R Leo Minoris" – dens lysstyrke varierer gjennom en periode på 372 dager mellom 6,3 m og 13 m.
 
Rektascensjon: 9t 22m til 11t 6m
Deklinasjon: +22 ° til +41 °
 
Skarpeste stjerne: Praecipua (46 LMi)
 
Mytologi:
Siden the "Den lille løve" ikke ble introdusert før 1687 av Johannes Hevelius, dette stjernebildet er ikke i gresk mytologi. Hevelius la til stjernebildet "Den lille løve" i hans himmelatlas i 1690 bare som et lite fyllmønster. Den polske astronomen navnga stjernene til og med etter greske bokstaver, og i 1930 ble den en av de skarpeste stjernene med den greske bokstaven beta koblet til seg.
 
Beste årstid for observasjon: Våren
 
Nærliggende stjernebilder: Store Bjørn, Løven, Krepsen, Gaupen

Væren er et lite stjernebilde med stor betydning. De skarpe stjernene α (Hamal), β (Sheratan) og γ (Mesarthim) representerer en kurve. Solen går inn i Væren den 19. April og forblir der frem til 14. Mai. Ikke desto mindre kan Væren best observeres om høsten.
 
Form og posisjon:
Væren finnes sør for det grålige stjernebilde Triangelet og til vest for Fiskene. Væren viser seg selv som en noe bøyd kurve, det kreves en livlig fantasi for å se en faktisk Vær i stjernebildet. Beta Arietis er et dobbeltstjernesystem. 53 Arietis, en annen interessant stjerne i stjernebildet Væren. Så vidt synlig med det blotte øye, forbløffet den astronomer med den eksepsjonelle hastigheten som den reiser gjennom rommet med – med mer enn 257 kilometer per sekund.
 
Rektascensjon: 01t 46m til 03t 29m
Deklinasjon: +10 til +31 grader
 
Skarpeste stjerne: Alpha Arietis (Hamal)
 
Mytologi:
Stjernebildet Væren ble først nevnt i den mesopotamiske kulturen, mer enn 5000 år siden. Det var kjent som Bonden. Tolkningen som en vær har sine røtter i historien om det gyllene skinnet. En gullhåret, bevinget vær, sendt av olympierne, redder prins Phrixus fra å bli ofret når han er viklet inn i en tvist om arverekkefølgen. I takknemlighet ofrer Phrixus væren, som etterpå stiger opp til himmelen. Dens gyllene skinn blir etterfølgende en legendarisk relikvie. Selv etter værens død beholder den sin sentrale rolle i gresk mytologi, for eksempel i den berømte Argonautica.
 
Astrologisk betydning: De født i tegnet Væren sies å være lidenskaplige og bestemte. Hodestups gjennom veggen er mottoet til Væren. Hans ærlighet og sympati gjør ham til en behaglig mann.
 
Beste årstid for observasjon: Høst
 
Nærliggende stjernebilder: Triangelet, Persevs, Taurus, Hvalfisken, Fiskene

Stjernebildet "Den Lille Hund" er ganske diskret, og for å hjelpe deg med å finne det må du se etter dens "skulderstjerne", Betelgeuse, i stjernebildet Orion. Stjernebildet "Den Lille Hund" er et av de 48 som Ptolemy beskrev i tidlig gresk astronomy. På gammelgresk betyr navnet på hovedstjernen, Procyon, "før hunden". På himmelen er Sirius kjent som hundestjernen, og Procyon kommer opp rett før Sirius – derav navnet "Procyon" og betydningen "før hunden".
 
Form og posisjon:
Stjernebildet "Den Lille Hund" er et nokså kjedelig og lite stjernebilde. Observatøren finner det sør i stjernebildet "Tvillingene". Bortsett fra den indre delen av Antarktis, er "Den Lille Hund" synlig hele året fra hele verden.
 
Rektascensjon: 7t 8t 6m til 11m
Deklinasjon: +0 ° til +13 °
 
Skarpeste stjerne: Prokyon (α Canis Minoris)
 
Mytologi:
I gresk mytologi er Dionysos rusguden, og lærte bonden Ikarius hvordan druer kan presses for å lage vin. Ikarius var hjertelig ovenfor Dionysos, og tilbød gjeterene vin, som de drakk massevis av. I deres hastverk trodde de Ikarius hadde forgiftet dem og så måtte de drepe ham. Erigone, datteren til Ikarius, lette etter hennes far sammen med sin lille hund. Gjeterene ble straffet og "Den Lille Hund" fikk sin hedersplass på himmelhvelvingen. I en annen versjon av opprinnelsen til stjernebildet "Den Lille Hund" er hunden følgesvennen til jegeren Orion.:
 
Beste årstid for observasjon: Vinter
 
Nærliggende stjernebilder: Enhjørningen, Tvillingene, Krepsen, Slangen

Pisces, også kjent som 'Fiskene', er et av de mest enestående og interessante stjernebildene som kan sees fra jorda. Fiskene er et veldig uvanlig stjernebilde. Som et av de astrologiske stjernetegnene, befinner det seg på ekliptikkplanet, eller nivået for planetariske baner. Dette betyr at solen, månen og planetene i vårt solsystem ser ut til å flytte seg gjennom stjernebildet på anledninger når de sees fra jorda.
 
Form og posisjon:
Fiskene er et veldig stort stjernebilde i form av området på nattehimmelen det dekker. På tross av sin store størrelse er det ikke enkelt å se, spesielt i tettbebygde strøk. Dens skarpeste stjerne, Alrischa, har en størrelse på kun 3,5. Stjernekikkere kan bruke stjernebildet Pegasus, kjent som høsttriangelet, for å hjelpe de lokalisere Fiskene, da dette er plassert rett i nærheten. Med sine lang form minner Fiskene ofte moderne observatører om en moped.
 
Rektascensjon: 22t 51m til 2t 6m
Deklinasjon: -6 til +34°
 
Skarpeste stjerne: Alpha Piscium (Alrischa)
 
Mytologi:
Gresk mytologi forteller om Zevs som dreper sin far Kronos, og fører krig mot jordgudinnen, Gaia. Zevs fengslet Gaias barn, titanene, og som et resultat skapte jordgudinnen monsteret Typhon for å ta hevn på Zevs og olympens guder. Dette monsteret hadde hundre dragehoder og var så skremmende at selv gudinnen Afrodite ble overveldet med frykt. Hun kastet seg selv i elven Eufrat for å flykte, og ble der reddet av to fisk. Som en hyllest til fiskenes heroiske dåd udødliggjorde gudinnen de på nattehimmelen som Fiskene. Andre legender insisterer at stjernebildet er skjelettet av havmonsteret som Persevs bekjempet for å redde prinsesse Andromeda.
 
Astrologisk betydning: Fiskene er et astrologisk stjernetegn, og alle født mellom 21. Februar og 20. Mars vil ha fisken som deres astrologiske tegn. Fisker er generelt ansett for å være sosiale og elskelige, selv om de også kanskje kan være litt drømmende og av og til kaotiske. De er ofte talentfulle artister som innehar en sjenert sjarme. Elementet til Fiskene er vann.
 
Beste årstid for observasjon: Høst
 
Nærliggende stjernebilder: Andromeda, Triangelet, Pegasus, Vannmannen, Hvalen, Væren

Stjernebildet "Enhjørningen" finner man sør for den himmelske ekvator og er relativt lite synlig. Enhjørningen drar derimot fordel av det lyse båndet til Melkeveien, som krysser Enhjørningen. Mange stjernetåker og andre observerbare objekter gjør Enhjørningen veldig interessant for astronomer.
 
Form og posisjon:
Enhjørningen finnes øst i stjernebildet Orion og nord for en skarp stjerne i stjernebildet "Store hund". Stjernebildet inneholder kun to stjerner på størrelse 4, men har vakre objekter fra den samme observasjonen via det skarpe båndet til vår melkevei. Således finner vi for eksempel den åpne stjernehopen M50 og den veldig beundringsverdige og godt kjente "Rosett"-stjernetåken. Enhjørningens hode er definert av et triangel, og en kan også se den fremre halvdel av hovene foran.
 
Rektascensjon: 5h 55m til 8t 11m
Deklinasjon: -11 til +11 grader
 
Skarpeste stjerne: Beta Monocerotis
 
Mytologi:
Enhjørningen er ikke et av de 48 gamle klassiske stjernebildene, så det har ingen mytologisk bakgrunn hvor gudene sies å ha avslått slåssing eller vunnet seire. Det er først beskrevet av Petrus Plancius i 1612 som Monoceros Unicornis. Plancius introduserte enhjørningen fordi dette mytiske dyret dukker opp flere ganger i bibelens gamle testament. Ut over dette har stjernebildet ingen tilknytning til noen bestemt myte.
 
Beste årstid for observasjon: Vinter
 
Nærliggende stjernebilder: Den Lille Hund, Store Bjørn, Tvillingene, Orion, Ulven, Slangen

Giraffen er et flott, litt mer iøynefallende stjernebilde i et mørkere område av den nordlige stjernehimmelen. Kefeus, Kassiopeia, Persevs er dens naboer samt Store Bjørn, Lille Bjørn og Dragen. "Giraffen" er et "moderne stjernebilde" som først ble introdusert i 1612 av Petrus Plancius, en nederlender. Han la det til som et såkalt fyllmønster.
 
Form og posisjon:
Giraffen passer diskret inn mellom de mer prominente stjernebildene "Store Bjørn", "Kassiopeia" og "Bjørnevokteren". Dette stjernebildet inneholder noen meget interessante objekter for observasjon. Blandt annet noen nærliggende galakser og også gule og blå supergiganter. For eksempel Alpha Camelopardalis, en supergiant tusenvis av lysår borte.
 
Rektascensjon: 3t 15m til 14t 27m
Deklinasjon: +52 til +86 grader
 
Skarpeste stjerne: Beta Camelopardalis
 
Mytologi:
Dette stjernebildet har ingen mytologisk bakgrunn fordi det er et av de moderne stjernebildene. Stjernene i Giraffen ble forbundet med antikken. Ikke før 1612 kalte Petrus Plancius dette stjernebildet et "fyllmønster", og dermed fikk det sitt navn "Giraffen", som var det moderne navnet for "Camelopardalis".
 
Beste årstid for observasjon: Hele året
 
Nærliggende stjernebilder: Dragen, Lille Bjørn, Kefeus, Kassiopeia, Persevs, Kusken, Gaupen, Store Bjørn

Kusken, eller på latinsk, "Auriga", er et av de 48 stjernebildene som er beskrevet av Ptolemy. Om rundt 13,000 år vil kusken markere den himmelske ekvator. Pga. dens ekspansjon og posisjon er Kusken et enkelt gjenkjennbart stjernebilde. Babylonerene kom opp med det nåværende navnet på Auriga. Auriga betyr "Kusken" eller "rormann" på latinsk.
 
Form og posisjon:
Med kun en stjerne i stjernebildet ved siden av, "lånte" Taurus en stjerne i Kusken som er et nesten regulært pentagon(femkant). Dens hovedstjerne, Capella, er den tredje skarpeste stjernen på nordhimmelen. Den sørligste stjernen Alnath, som fullførte pentagonet, var tidligere kjent som γ Aurigae i stjernebildet Kusken. Etter å ha bestemt grensene til stjernebildet i den "Internasjonale Astronomiske Unionen" (IAU), er derimot denne stjernen i dag i stjernebildet Taurus. Gjennom senteret av stjernebildet går stjernebeltet til Melkeveien. Det er derfor det er noen interessante ting der, slik som noen stjernehoper og skarpe nebulaer, som man kan kikke på.
 
Rektascensjon: 4t 35m til 7t 30m
Deklinasjon: +28 til +56 grader
 
Skarpeste stjerne: Capella (Alpha Aurigae)
 
Mytologi:
I den greske mytologien var sønnen til smeden Hefaistos, navngitt Erichthonius, forbundet med stjernebildet Kusken. Erichthonius var skaperen av Quadriga, en vogn, trukket av fire hester, brukt i kamp. Han ble Athens konge da han slo Amphictyon i kamp. Dette var hovedsaklig takket være hans intelligens, og Zevs belønnet ham etter hans død med en plass i himmelen.
 
Beste årstid for observasjon: Høst
 
Nærliggende stjernebilder: Giraffen, Persevs, Tyren, Tvillingene, Gaupen

Lille Bjørn et av de viktigste stjernebildene på himmelen for astronomer, og er også kjent som Den lille Karlsvogna. Lille Bjørn (Ursa Minor på latinsk) er et stjernebilde på den nordlige himmelen. Synlig fra Europa gjennom hele året, det er av og til referert til som lille Karlsvogna. Hovedstjernen i dette stjernebildet er Polaris, en av de viktigste stjernene på himmelen for astronomer. Alle andre himmellegemer ser ut til å rotere om denne hele dagen ved å bruke den stjernen som et anker. Polaris er også gitt en betydelig rolle i legendene om den indianske Vedas, som var lederen av en gruppe med guder.
 
Form og posisjon:
Lille Bjørn ligner på formen av Store Bjørn, noen ganger referert til som Karlsvogna. Dette er hvorfor Lille Bjørn noen ganger blir kalt for lille Karlsvogna. Ulikt Karlsvognen går håndtaket til Lille Bjørn ikke samme vei, men er heller bøyd oppover. Hovedstjernen til stjernebildet, Polaris, forblir fastlåst i sin posisjon på nattehimmelen. Høyden til stjernens posisjon i nord svarer til breddegraden til den som kikker.
 
Rektascensjon: 0t 0m til 24t 00m
Deklinasjon: +65 til 90 grader
 
Skarpeste stjerne: Alpha Ursae Minoris (Polaris eller Nordstjernen)
 
Mytologi:
Callisto var en vakker nymfe som tiltrakk Zevs. Hun fødte senere gudens sønn Arcas. Hera, Zevs kone, forvandlet Callisto til en bjørn. År senere, når Arcas var på jakt i skogen, sørget Hera for at Callisto møtte sin sønn. Arcas skulle til å utilsiktet drepe sin mor da Zevs grep inn. Guden plasserte Callisto på himmelen som Store Bjørn, og senere sørget han for at Arcas ble med henne som Lille Bjørn.
 
Beste årstid for observasjon: Året rundt, med det beste tidspunktet om våren
 
Nærliggende stjernebilder: Kassiopeia, Dragen, Giraffen, Store Bjørn, Kefeus